2011-12-01
Nå er det mye hyggeligere å gå nedover gangen, og lettere å kjenne igjen hvor jeg bor!
Takk til GERIA (Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri) for kurs i demensvennlige fysiske omgivelser med påfølgende veiledning.
Og nettopp veiledningen i etterkant var det som fikk oss i gang. For, som de pliktoppfyllende damene vi er ville vi ikke komme på veiledning uten å ha gjort hjemmeleksa vår.
Hjemmeleksa var å finne et fokus for utbedring. I sjekkliste ble vi ble bedt om å beskrive atmosfære, oversiktlighet, merking/skilting, belysning, farger/kontraster og trygghet/sikkerhet.
Denne praktiske tilnærmingen gjorde at vi ”kom over den berømmelige dørstokken”.
Vi ble kreative og engasjerte og fant mange potensielle utbedringsområder.
Vi bestemte oss for å lage et prosjekt som strakk seg over vel et år. Vi satte opp tre hovedmål hvorav det ene målet nå er nådd. Det omhandler å endre det fysiske miljøet i gangen på et demensteam slik at beboernes mulighet for å orientere seg øker. I tillegg ønsker vi med de ytre rammene å bidra til et aktivt, terapeutisk miljø.
Vi ønsket å fokusere på hva vi kunne få til med lite penger, lite tid men med god struktur og stor kreativitet.
Merking av beboerdører
Det første vi så på, var skiltene. Vi hadde treskilt med beboernes navn. Størrelsen på bokstavene var 1,5cm., og skiltene sto 165cm over gulvet. Vi ønsket at skiltene skulle være tydelige og lesbare, men samtidig pene. Bokstavstørrelsen ble satt opp til 4cm, og skiltene ble satt 150 cm over gulvet dvs. i en bedre øyenhøyde. Det ble anskaffet nye, større treskilt. De ble lasert for å bevare kontrasten mellom bokstaver og bakgrunn.
For ytterligere å gjøre døren til beboerne gjenkjennelig, skaffet vi erindringsbokser ved hver dør. Det er hengt i høyde med skiltene, har fått et farget ark på veggen i kassen for å skape kontrast. Kontaktperson og pårørende ble bedt om å ta med ting som beboeren har et forhold til. Det har ført til mange personlige uttrykk, og mye gjenkjenning.
Bilder
Vi har brukt gamle fotografier på veggene i gangen og i stuekroken. Bildene er stedsbundne, men har til stor del allmenngyldige motiv. Eksempelvis hadde man fiskebil mange steder i landet, og mange har forhold til trikken. Det er meningen at bildene skal innby til erindring for beboerne og innby til samtale mellom beboere og personal/ pårørende.
Vi har også et fotografi og gjenstander for erindring som sammen utgjør en helhet. Årstidsbildet skal byttes etter hvilken årstid det er, og det samme skal gjenstandene.
Å oppmuntre til aktivitet
Sansebildet er lagd av prosjektgruppas deltagere med enkelte innspill fra beboere. Humor og kreativitet preget prosessen. Fokus her er at syn, hørsel og sensibilitet bli stimulert. Her er det også mange spennende ting/ledetråder å samtale om. Vi ønsker at sansebildet skal vekke nysgjerrighet og interesse.
Kroken i gangen ble med utskiftning av gardiner og nye bilder fra gamle Bærum et hyggelig sted å være. En av beboerne adopterte den med en gang som sin egen. Håper flere får komme på besøk!
Belysningen i gangen er uendret, men gjenskinnet i gulvet er blitt mindre pga utskiftning av gardiner. Vinduene ga tidligere en illusjon av at man kunne falle ned, dette er utbedret ved plassering av bilder i nederste del av vinduene.
Fra å være en kjedelig, intetsigende korridor har gangen blitt et opplevelsesområde for gode minner. Samtaler om skiturer i skog og mark kommer nå impulsivt ved siden av det flotte årstidsbildet og en gammel sekk.
Fornøyd prosjektgruppe foran "sanseteppet" i gangen, ved Kristina Belsnes, Christine Hylbak Vie, Sigrid Aketun(inspirator fra Geria) og Grethe Venner. Anita Østensen var ikke til stede da bildet ble tatt.
Dørskilt og "minneboks" med ting eller gjenstander den enkelte selv eller pårørende har valgt.
En innbydende sofakrok, med bilder og gjenstander som innbyr til samtale.